På kvelden fikk fire av oss volontørene, Anita, Kristin, Fredrik og jeg, mulighet til være med Nils som både jobber som volontør i MA og Normisjon ut i Paraiso(også kalt "slummen") på gudstjeneste i den samme kirka som jeg besøkte i februar. Veldig gøy og få være med folk på vår egen alder og også få lov til å komme hjem til folk! På gudstjenesten var der også noen barn og noen av barna var utrolig kontaktsøkende, noe som gav meg blandet følelser. Utrolig kjekt for oss norske å få lov til å dulle med disse barna, men jeg tenker det må være en grunn til at de er så kontaksøkende også. Kanskje de ikke får så mange klemmer hjemme? Ikke vet jeg, men da er det hvertfall bra at vi har fang de kan få sitte en liten stund på og en hånd å holde i, imens.
søndag 30. november 2008
Preperar postre de Noreuga!
På kvelden fikk fire av oss volontørene, Anita, Kristin, Fredrik og jeg, mulighet til være med Nils som både jobber som volontør i MA og Normisjon ut i Paraiso(også kalt "slummen") på gudstjeneste i den samme kirka som jeg besøkte i februar. Veldig gøy og få være med folk på vår egen alder og også få lov til å komme hjem til folk! På gudstjenesten var der også noen barn og noen av barna var utrolig kontaktsøkende, noe som gav meg blandet følelser. Utrolig kjekt for oss norske å få lov til å dulle med disse barna, men jeg tenker det må være en grunn til at de er så kontaksøkende også. Kanskje de ikke får så mange klemmer hjemme? Ikke vet jeg, men da er det hvertfall bra at vi har fang de kan få sitte en liten stund på og en hånd å holde i, imens.
fredag 21. november 2008
Estoy muy feliz!
Ny jobbuke er da unnagjort og uken har vaert variert- det har baade vert litt saann- uff hvorfor i huleste gidder jeg dette til shit det er en mening med at jeg skal vaere her dette aaret!
Jobben paa Centro Creer er fortsatt veldig spennende, samtidig en stor irritasjon og taalmodighetsproeve. Skolen er selvfoelgelig preget av den kulturen som er her nede og det betyr blant annet noen faa utfordringer for en nordmann som tenker anderledes. Som kanskje tidligere nevnt, haaper jeg, drives naa skolen etter ett prosjekt som heter Ann Sullivan som de har hentet fra Peru som omhandler naturlig laering og det aa fokusere paa det barna og ungdommene klarer i en positiv forstand. Det vil si at naar vi driver laering paa skolen saa skal en for eks. ikke bruke ordet "no" som betyr "nei" paa norsk saa mye. Bra er det, tenker eg. Selvfoelgelig skal en vaere positive og oppmuntre til laering og mestring, men noen ganger naar handlinger gaar utover andre elever tenker jeg at en maa faa sette foten ned som "voksen" og si, nei vi slaar faktisk ikke hverandre. I slike situasjoner paa CC kjenner jeg spansken er vell for kort til aa foere en sikkelig samtale med ungene om det. I Norge ville en tatt ungen til siden og spurt: "Hvorfor slaar du, det er feil aa slaa jaddi jaddi jah. Du burde si unnskyld til den du slo etc..." I Ecuador ber en den graatende ungen slaa hardere igjen!! For aa si det slik, slaaing er et stort problem i min klasse og jeg tenker at det er bedre og faa slutt paa det, for slik kan ikke disse barna holde paa naar de blir eldre - da kommer folk hvertfall ikke til aa inkludere dem. I tillegg er slaaing en del av kulturen her nede. Trist men sant. Og denne ukulturen skjer baade i kristne hjem og ikke kristne hjem, der beltet henger paa sin faste plass i huset. Hadde faktisk en samtale med to av laererne paa CC en dag om det temaet. Jeg fortalte at slaaing i Norge er forbudt, en kan bli straffet for det og at folk stort sett ikke gjoer det, men at det var vanlig for ca 50 aar siden. Den ene av laererne fortalte da at hun gjerne slo barna sine hun. En dag slo hun den ene jenta si fordi hun ikke likte buksa hun hadde kjoept til henne. I tillegg var jeg ogsaa i dag vitne til en mor som slo barnet sitt med en planke- ikke det kjekkeste aa vaere vitne til..
I tillegg er det smaa irritasjoner som avskriving av navnet sitt som barna ikke laerer noen ting av og "lesing" i blader naar de venter paa at laereren skal bli ferdig med ett eller annet. Spille bingo, om og om igjen en time er ogsaa utrolig morsomt!:)
Ellers, som sagt, koser jeg meg vanvittig ogsaa paa skolen!Bloete kyss paa kinnet og mange klemmer samt at en ser at noe av det en bidrar med har faktisk hjulpet litt fungerer gjoer opp for de mange proevelsene!
I dag fikk jeg ogsaa tid til aa vaere med Kristin(se blogg!!;) ) paa fotballkamp! Hun er fotballvolontor saa hun var i dag med aa spilte kamp inne i slummen. Dette er en av tre fotballbaner som Misjons Alliansen driver sine fotballtreninger paa i Flor de Bastion og jeg koste meg sikkelig. Fikk snakket med folk paa sidelinjen, praktisert spansk med noen utrolig skjoenne gutter som satt paa sidelinjen og ville laere meg mer spansk der jeg satt, blant annet dyr- men det kan jeg faktisk veldig godt fordi vi spiller MASSE dyreBingo paa CC, saa han var helt imponert! Hehe..Ellers laerte jeg fra meg til en koselig fotballvolontor fra slummen frasene " Jysla kjekt, Graevla loeyje og Det henge inkje paa greip"! I tillegg fikk jeg sett mer av slummen saa det var kjekt. En dag som dette, der en trasker rundt i slummen, ser barn som blir slaatt med trepinner, ungdommer med hullete shortser for aa spille fotball, faar vite han "han gutten der" trener fotball nesten hver dag fordi foreldrene ikke har raad til aa sende han paa skole, ser at en gutt i klassen paa CC ikke har med penger for aa kjoepe middag som blir servert paa skolen fordi moren ikke har raad til 1 dollar, ser en familie med mange barn sitte dag ut og dag inn paa "terrassen" og kommer springene i bare buksene- med hull i hver rumpeskalk etter oss og sporr etter "plata(penger)", klisje som det enn er,kjenner jeg meg svaert heldig!
Jobben paa Centro Creer er fortsatt veldig spennende, samtidig en stor irritasjon og taalmodighetsproeve. Skolen er selvfoelgelig preget av den kulturen som er her nede og det betyr blant annet noen faa utfordringer for en nordmann som tenker anderledes. Som kanskje tidligere nevnt, haaper jeg, drives naa skolen etter ett prosjekt som heter Ann Sullivan som de har hentet fra Peru som omhandler naturlig laering og det aa fokusere paa det barna og ungdommene klarer i en positiv forstand. Det vil si at naar vi driver laering paa skolen saa skal en for eks. ikke bruke ordet "no" som betyr "nei" paa norsk saa mye. Bra er det, tenker eg. Selvfoelgelig skal en vaere positive og oppmuntre til laering og mestring, men noen ganger naar handlinger gaar utover andre elever tenker jeg at en maa faa sette foten ned som "voksen" og si, nei vi slaar faktisk ikke hverandre. I slike situasjoner paa CC kjenner jeg spansken er vell for kort til aa foere en sikkelig samtale med ungene om det. I Norge ville en tatt ungen til siden og spurt: "Hvorfor slaar du, det er feil aa slaa jaddi jaddi jah. Du burde si unnskyld til den du slo etc..." I Ecuador ber en den graatende ungen slaa hardere igjen!! For aa si det slik, slaaing er et stort problem i min klasse og jeg tenker at det er bedre og faa slutt paa det, for slik kan ikke disse barna holde paa naar de blir eldre - da kommer folk hvertfall ikke til aa inkludere dem. I tillegg er slaaing en del av kulturen her nede. Trist men sant. Og denne ukulturen skjer baade i kristne hjem og ikke kristne hjem, der beltet henger paa sin faste plass i huset. Hadde faktisk en samtale med to av laererne paa CC en dag om det temaet. Jeg fortalte at slaaing i Norge er forbudt, en kan bli straffet for det og at folk stort sett ikke gjoer det, men at det var vanlig for ca 50 aar siden. Den ene av laererne fortalte da at hun gjerne slo barna sine hun. En dag slo hun den ene jenta si fordi hun ikke likte buksa hun hadde kjoept til henne. I tillegg var jeg ogsaa i dag vitne til en mor som slo barnet sitt med en planke- ikke det kjekkeste aa vaere vitne til..
I tillegg er det smaa irritasjoner som avskriving av navnet sitt som barna ikke laerer noen ting av og "lesing" i blader naar de venter paa at laereren skal bli ferdig med ett eller annet. Spille bingo, om og om igjen en time er ogsaa utrolig morsomt!:)
Ellers, som sagt, koser jeg meg vanvittig ogsaa paa skolen!Bloete kyss paa kinnet og mange klemmer samt at en ser at noe av det en bidrar med har faktisk hjulpet litt fungerer gjoer opp for de mange proevelsene!
I dag fikk jeg ogsaa tid til aa vaere med Kristin(se blogg!!;) ) paa fotballkamp! Hun er fotballvolontor saa hun var i dag med aa spilte kamp inne i slummen. Dette er en av tre fotballbaner som Misjons Alliansen driver sine fotballtreninger paa i Flor de Bastion og jeg koste meg sikkelig. Fikk snakket med folk paa sidelinjen, praktisert spansk med noen utrolig skjoenne gutter som satt paa sidelinjen og ville laere meg mer spansk der jeg satt, blant annet dyr- men det kan jeg faktisk veldig godt fordi vi spiller MASSE dyreBingo paa CC, saa han var helt imponert! Hehe..Ellers laerte jeg fra meg til en koselig fotballvolontor fra slummen frasene " Jysla kjekt, Graevla loeyje og Det henge inkje paa greip"! I tillegg fikk jeg sett mer av slummen saa det var kjekt. En dag som dette, der en trasker rundt i slummen, ser barn som blir slaatt med trepinner, ungdommer med hullete shortser for aa spille fotball, faar vite han "han gutten der" trener fotball nesten hver dag fordi foreldrene ikke har raad til aa sende han paa skole, ser at en gutt i klassen paa CC ikke har med penger for aa kjoepe middag som blir servert paa skolen fordi moren ikke har raad til 1 dollar, ser en familie med mange barn sitte dag ut og dag inn paa "terrassen" og kommer springene i bare buksene- med hull i hver rumpeskalk etter oss og sporr etter "plata(penger)", klisje som det enn er,kjenner jeg meg svaert heldig!
søndag 16. november 2008
Fotos!!
Etter NI timer fikk eg mitt identitetskort her i Ecuador- dette var første trinn i prosessen der vi var veldig optimistiske...Tålmodighetsprøve!:)
Taller de sombreos en Cuenca!(Hatteverksted)
Jes, da tenkte eg at eg kunne sette inn litt bilder i dag..Har en lax dag så da er det tid for å mimre litt fra mitt opphold her nede..Har snart vært her i 3 måneder og selv om ikke eg er så flink til å domkumentere mitt opphold her nede, så har eg fått meg noen gode venner som gjør det. Så, siden privatkopiering er lov i dette landet, føler eg at eg må følge straumen og kulturen og dermed legge ut noen bilder, selv om de ikke er mine..Som volontør må eg si at det er viktig å blande seg med kulturen for å unngå kulturcrash..Så dette er bare for å unngå kulturcrash!!
Som god volontør i utlandet så er det vel også med på sin plass å si litt om hvert bilde og forklaringer om hvor forskjellig livet i Ecuador er fra det vanelivet vi lever hjemme i Norge..Ett lite lysbildeshow kanskje, med store forklaringer om histen og pisten og hvilken glede det er å reise rundt i dette vakre landet, om hvilke frustrasjoner det finnes ved humpede veier, kakkelakker som kryper oppover veggene på de billigste bussene, busssjåførere som kjører som svin og hvilket under det er at vi er i live når vi kommer hjem til Casaen igjen....:)I tillegg er det de tårevåte historiene om hvordan grove rundstykker med en liten skive brunost på toppen er blitt den reneste delikatessen her nede som vi først kaster oss over når vi kommer til dessertbordet..... Neida, kan dere skal få slippe det, rett og slett fordi bildene kommer hulter til butler her på dette innlegget- eier ikke teknisk innsikt og har heller ikke den store gleden av å sette meg så veldig inn i det, så da får bare bildene komme som de kommer:).. Og teksten kom vist her nede, istedet for der oppe!
Vist dere lurte, så har eg det forresten veldig bra:) Hvordan har du det?
Kristin, Grete, Anita og Kristin på vei til Cuenca!
tirsdag 4. november 2008
Feliz Compleanos!
Gratulerer med dagen kjære MOR!! Håper du får en flott dag sammen med de der hjemme:)!!
Klems fra meg
Klems fra meg
fredag 31. oktober 2008
Bos vas ir a la plasha?
Her kommer et lite innlegg mens jeg sitter og venter på at min venn Kristin skal komme hjem fra jobb og slik at vi kan komme oss til stranden..Mens jeg sitter her, i biblioteket på Casa Alliansa, hører min venn herr argentiner på forferdelig musikk- musikken er nesten like stygg som den spanske varianten av spansk- forferdelig:)..Vell, var ikke dette jeg hadde tenkt å skrive ett lite innlegg om, men, min kjære medvolontør og venn her i Ecuador Kristin...
Vel, for å si det slik, denne kvinnen til venstre i dette bildet, altså Kristin har fått den store æren av å dele rom med meg under sitt opphold her nede- for et privilegiet må jeg si! Vel, til poenget, denne kvinnen, damen, frøkenen, fotball volontøren, spansklærende kvinnen som taler norsk, ingenørstudenten og muchas mas, har et rart nattemønster. Siden jeg lever så tett på denne kvinnen har jeg og jeg har hatt denne gleden av å dele masse morsomheter med denne kvinnen, og av en eller annen grunn skjer en del av disse morsomhetene på nattestid- når vi egentlig skal sove..Forskjellige folk er født med forskjellige egenskaper og kunstneriske evner, og denne kvinnen vant kunsten "å snakke i søvne" i det store lotteriet!!Flere ganger har jeg og min andre romvenninne, herlige Anita, våknet mitt på natten av ulike rop fra denne kvinnen, og den siste uken har det regelrett tatt helt av!! Fra før av har denne kvinnen blant annet stått opp midt på natten og latet som hun surfet mitt i rommet- utrolig morsomt å få med seg!! Men alt toppet seg i går kveld. Tidligere denne uken våknet vi av et stort sukk, så setter hun seg opp - det er "jeg snakker i søvne ritualet"- da var det" Sauene- de trenger melk!!!!" Men som nevnt, nattens hendelse topper kaka: jeg våknet som vanlig av det ritualet hennes, og så sier hun: " Grete, Grete- jeg har en hund i senga!!". I det siste har jeg begynt å snakke til henne og si noe som Kristin legg deg eller noe lignende..Jeg svarte: "Nei Kristin, du har ikke en hund i senga di"! Kristin ga seg ikke og følgte etter med kommentaren " Jeg tuller ikke Grete, jeg har en hund i senga mi"! Jeg klarte da ikke å dy meg og fikk megalatterkrampen og sa en gang til at "Nei, Kristin, tro meg, det er IKKE en HUND i senga di!!" Etter litt diskusjoner frem og tilbake, våknet Kristin og det tok en tid før jeg fikk sovne etter denne morsomme hendelsen..Tror ikke det er siste gang jeg opplever å våkne av denne damas forestillinger og vanvittige fantasi..:)
Ellers, så dere kanskje at jeg har lagt ut bilder..Ikke få det store sjokket, har ikke tatt bildet selv, har fått lånt det av Kristin..Skal legge ut mer bilder etterhvert nå- lover:)..Vel, nå er det en sen middag, og senere i dag bærer det til la playa- stranda- eller plasha som min venn argentineren sier så stygt!!
Ha en aldeles god helg- hører forresten det er snø i Norge- off så kaldt- gleder meg til stranden eg:)
mandag 20. oktober 2008
Yo puedo!
Hallo igjen. Nok ett innlegg uten bilder og med masse skrivefeil..Har satt meg ett lite mål, skal legge ut bilder minst en gang iløpet av mitt opphold her nede. Vi får se hvordan det går. Imens(durante) kan dere se på mine medvolontørers flotte blogger med masse bilder:)..
Si(blir brukt en god del ganger her nede- betyr JA!(ooo store ord)), jeg har da begynt å jobbe på Centro Creer siden sist. Her trives jeg bedre og bedre og lærer språk og ungene bedre kjenne for hver gang. Samtidig syns jeg arbeidet er utrolig utfordrende og jeg må ærlig innrømmet at språket kommer ofte til kort når jeg skal gi hjelp og rettelede "ungdommene.." Rettlede ungdommene er beskrivende for min jobb på skolen. Ungdommene skal selv gjøre ting, som nevnt, og akuratt dette er en test for min tålmodighet- hadde brukt mindre energi på å hente den blyanten selv istedet for å få en av de andre til å gjøre det..Men hallo, de klarer de jo, så hvorfor skal jeg gjøre det for dem da - god tålmodighet kommer alltids godt med, så dette er trening på høyt plan for meg også..Ellers syns jeg til tider veldig syn på læreren til klassen min! I tilleggg til klassen sin har hun meg i tillegg å holde styr på og forstå, men tror hun liker det.. "Tu puedes" (du kan) sier hun ofte til ungdommene og til meg- kjekt med ett puff i rompen! Vel, forsettelsen om skolen kommer senere når jeg har jobbet mer;)..
Ellers har jeg det også veldig bra...Siden sist har jeg vært på tur til Cuenca, en flott, koselig by i fjellet, Salinas, kystby der jeg solet meg, og i helgen var Kristin, Åshild V, Åshild, V J og jeg i Riobamba.. Var utrolig kjekt å komme vekk litt og reisefølget for denne turen var perfekt. Riobamba ligger i fjellet, ca 5 timer fra Guyaquil og her fikk vi oppleve litt av hvert. Fredagen ble brukt til reising og kveldsmat og sjekking av sykler og utstyr for lørdagen dro vi på fjellsykling!! Det var det kjekkeste jeg har gjort hertil. Vi ble kjørt opp til Cimboratsi(aner ikke hvordan det skrives), en vulkan på over 5000 meter. Vi begynte å sykle på rundt 4600moh, og syklet gjennom flott natur med snø, regn og sol! Utrolig kaldt, men utrolig kaldt. Klarte å krasje i Kristin mens jeg snudde meg for å se etter noen hunder som bjeffet- samtidig som Kristin stoppet - noe som førte til et par blåmerker på beina, men farten var ikke stor og det var på en slette så ingen stor skade skjedd utenom stygge blåmerker på beina:)...
Søndagen- Kristins 22 årsdag!!- ble startet kl. 05.00!! Grunnen var at vi skulle på togtur som startet kl. 0700 og måtte før den tid kapre viktig plass på taket med god utsikt og ha bursdagsfrokost sammen med Kristin!! Togturen var kjekk å få med seg. Satt på taket til et tog i 8 timer- var 2 timer forsinket pga vi noen ganger kjørte toget av sporet og måtte fikses, men vi kom oss gjennomturen med godt humør og flott niste som blant annet inneholdt Godt og Blandet snop fra Norge samt en ricisimo melkesjokolade!! Kan også nevnes at vi på denne turen ble tatt bilde av for et ukeblad i HongKong, så nå blir det kjendisstatus i Asia tambien!
Turen hjem ble også litt lenger enn forventet- var nemlig en ulykke på veien så vi kom oss ikke til Casaen før kl. halv tre i natt- vi gikk ikke på jobb for å si det slik..:)
Ellers er jeg klar for en ny uke med nye muligheter og nye opplevelser! Forresten, takk for kommentarer på bloggen, vet det ikke er så kjekt å lese blogg uten bilder, men er man en dårlig fotograf så er man en dårlig fotograf;)
Si(blir brukt en god del ganger her nede- betyr JA!(ooo store ord)), jeg har da begynt å jobbe på Centro Creer siden sist. Her trives jeg bedre og bedre og lærer språk og ungene bedre kjenne for hver gang. Samtidig syns jeg arbeidet er utrolig utfordrende og jeg må ærlig innrømmet at språket kommer ofte til kort når jeg skal gi hjelp og rettelede "ungdommene.." Rettlede ungdommene er beskrivende for min jobb på skolen. Ungdommene skal selv gjøre ting, som nevnt, og akuratt dette er en test for min tålmodighet- hadde brukt mindre energi på å hente den blyanten selv istedet for å få en av de andre til å gjøre det..Men hallo, de klarer de jo, så hvorfor skal jeg gjøre det for dem da - god tålmodighet kommer alltids godt med, så dette er trening på høyt plan for meg også..Ellers syns jeg til tider veldig syn på læreren til klassen min! I tilleggg til klassen sin har hun meg i tillegg å holde styr på og forstå, men tror hun liker det.. "Tu puedes" (du kan) sier hun ofte til ungdommene og til meg- kjekt med ett puff i rompen! Vel, forsettelsen om skolen kommer senere når jeg har jobbet mer;)..
Ellers har jeg det også veldig bra...Siden sist har jeg vært på tur til Cuenca, en flott, koselig by i fjellet, Salinas, kystby der jeg solet meg, og i helgen var Kristin, Åshild V, Åshild, V J og jeg i Riobamba.. Var utrolig kjekt å komme vekk litt og reisefølget for denne turen var perfekt. Riobamba ligger i fjellet, ca 5 timer fra Guyaquil og her fikk vi oppleve litt av hvert. Fredagen ble brukt til reising og kveldsmat og sjekking av sykler og utstyr for lørdagen dro vi på fjellsykling!! Det var det kjekkeste jeg har gjort hertil. Vi ble kjørt opp til Cimboratsi(aner ikke hvordan det skrives), en vulkan på over 5000 meter. Vi begynte å sykle på rundt 4600moh, og syklet gjennom flott natur med snø, regn og sol! Utrolig kaldt, men utrolig kaldt. Klarte å krasje i Kristin mens jeg snudde meg for å se etter noen hunder som bjeffet- samtidig som Kristin stoppet - noe som førte til et par blåmerker på beina, men farten var ikke stor og det var på en slette så ingen stor skade skjedd utenom stygge blåmerker på beina:)...
Søndagen- Kristins 22 årsdag!!- ble startet kl. 05.00!! Grunnen var at vi skulle på togtur som startet kl. 0700 og måtte før den tid kapre viktig plass på taket med god utsikt og ha bursdagsfrokost sammen med Kristin!! Togturen var kjekk å få med seg. Satt på taket til et tog i 8 timer- var 2 timer forsinket pga vi noen ganger kjørte toget av sporet og måtte fikses, men vi kom oss gjennomturen med godt humør og flott niste som blant annet inneholdt Godt og Blandet snop fra Norge samt en ricisimo melkesjokolade!! Kan også nevnes at vi på denne turen ble tatt bilde av for et ukeblad i HongKong, så nå blir det kjendisstatus i Asia tambien!
Turen hjem ble også litt lenger enn forventet- var nemlig en ulykke på veien så vi kom oss ikke til Casaen før kl. halv tre i natt- vi gikk ikke på jobb for å si det slik..:)
Ellers er jeg klar for en ny uke med nye muligheter og nye opplevelser! Forresten, takk for kommentarer på bloggen, vet det ikke er så kjekt å lese blogg uten bilder, men er man en dårlig fotograf så er man en dårlig fotograf;)
onsdag 24. september 2008
No me jodas
Jes, da er det klart for ett nytt innlegg- uten bilde fortsatt..Beklager, men lover at innen en maaned hvertfall saa skal jeg faa satt inn bilder:)
Tiden gaar fort. Har allerede vaert her en maaned. Hvis resten av maanedene gaar like fort, saa er det ikke saa fryktelig lenge igjen egentlig.. Tiden min her gaar fremdeles bare i spansk og fritid. Men selv om dagene egentlig er ganske meningslose- gir ikke saa veldig mening i aa sitte aa lese spansk hele dagen- saa gaar de som sagt utrolig fort. Paa mandag derimot tror jeg at jeg kan begynne aa se litt mer mening med oppholdet mitt her. Da begynner jeg aa jobbe paa Centro Creer, nord i Guayaquil. Blir nok en blanding av alle slags folelser, men da faar jeg hvertfall gjort noe praktisk..
Centro Creer er en skole for unger med utviklingshemninger og skolen har utrolig stor betydning for menneskeverdet til disse barna. Skolen ser barna og viser resten av lokalsamfunnet at de er mennesker paa lik linje med alle andre og at de er ressurser og ikke byrder. Da Misjonsalliansen startet arbeidet paa 90 tallet en gang, stusset de paa hvorfor det ikke fantes folk med funksjonsheminger aa se. Realiteten var at de ble holdt hjemme i huset fordi det ble sett som en straff fra Gud aa ha et slikt barn. Diskrimineringen av disse barna sitter fortsatt igjen hos mennsker her i slummen, men vi finner det jo i Norge ogsaa for den slags skyld, og Centro Creer i Guayaquil er viktig for aa vise disse barna at de kan klare ting, at de er verdt noe, at de er flotte mennesker med fantastiske kvaliteter, at de er mennesker, at de ikke er en straff fra Gud og at de ikke er Menus Gente(minus personer som de blir omtalt som her..) Jeg gleder meg, men gruer meg til varmen..:)
Ellers har jeg vert en tur paa stranden siden sist. Det var herlig. Gleder meg til aa kunne ta flere slike turer etterhvert. Varmen er ogsaa drepende noen ganger her, men da er det godt med basseng paa casaen. Har faktisk begynt aa like overskyet vaer! Syns det er herlig:)
Ha en fantastisk uke og legg gjerne igjen en kommentar om hvordan du har det:)
Tiden gaar fort. Har allerede vaert her en maaned. Hvis resten av maanedene gaar like fort, saa er det ikke saa fryktelig lenge igjen egentlig.. Tiden min her gaar fremdeles bare i spansk og fritid. Men selv om dagene egentlig er ganske meningslose- gir ikke saa veldig mening i aa sitte aa lese spansk hele dagen- saa gaar de som sagt utrolig fort. Paa mandag derimot tror jeg at jeg kan begynne aa se litt mer mening med oppholdet mitt her. Da begynner jeg aa jobbe paa Centro Creer, nord i Guayaquil. Blir nok en blanding av alle slags folelser, men da faar jeg hvertfall gjort noe praktisk..
Centro Creer er en skole for unger med utviklingshemninger og skolen har utrolig stor betydning for menneskeverdet til disse barna. Skolen ser barna og viser resten av lokalsamfunnet at de er mennesker paa lik linje med alle andre og at de er ressurser og ikke byrder. Da Misjonsalliansen startet arbeidet paa 90 tallet en gang, stusset de paa hvorfor det ikke fantes folk med funksjonsheminger aa se. Realiteten var at de ble holdt hjemme i huset fordi det ble sett som en straff fra Gud aa ha et slikt barn. Diskrimineringen av disse barna sitter fortsatt igjen hos mennsker her i slummen, men vi finner det jo i Norge ogsaa for den slags skyld, og Centro Creer i Guayaquil er viktig for aa vise disse barna at de kan klare ting, at de er verdt noe, at de er flotte mennesker med fantastiske kvaliteter, at de er mennesker, at de ikke er en straff fra Gud og at de ikke er Menus Gente(minus personer som de blir omtalt som her..) Jeg gleder meg, men gruer meg til varmen..:)
Ellers har jeg vert en tur paa stranden siden sist. Det var herlig. Gleder meg til aa kunne ta flere slike turer etterhvert. Varmen er ogsaa drepende noen ganger her, men da er det godt med basseng paa casaen. Har faktisk begynt aa like overskyet vaer! Syns det er herlig:)
Ha en fantastisk uke og legg gjerne igjen en kommentar om hvordan du har det:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)

